Status quo
Samtidig som jeg finner ut av hvordan wordpress.com fungerer, kan jeg kanskje starte med hva jeg står for og hvorfor jeg er her. Jeg ønsker å bli bedre å skrive, ganske enkelt beskrive en konkret verden. Det er vanskelig for en person med forkjærlighet til det abstrakte, så la meg starte med å fortelle om noen personlige opplevelser.
Jeg vil starte med noen av mine første og viktigste lærdommer om å tjene andre mennesker og bli mottatt med takknemlighet. I Rypefjord som er fem kilometer utenfor Hammerfest Mine foreldre hadde en blomsterbutikk i Rypefjord, og min far hadde stadig noen byggeprosjekter på gang. Jeg gjorde som jeg var krevd av meg, og enda litt til. Jeg ønsket å høre hvor dyktig jeg var, det jeg ikke fikk høre på skolen fikk jeg gjennom familien. Hver dag besøkte jeg min bestemor og hjalp henne med å dra på butikken, slå plenen om sommeren og sneflytting om vinteren. Ut av dette fikk jeg gode opplevelser tilbake om at de var fornøyd, og attpåtil mottok jeg noen småpenger for dette. Ut i fra disse opplevelsene har jeg det fortsatt slik i dag at jeg liker å hjelpe mennesker med hva det enn måtte være, og jeg trenger ikke bli spurt heller. Når jeg jobbet i merkantildata(1997-2000) jobbet jeg med support, det var mitt i blinken for meg. Jeg fikk være helten. Å komme inn døra inn til en bedrift hvor datamaskinene står, se alle ansiktene som lyser opp, høre forventninger som dannes når jeg dukker opp og se ansiktene deres når jobben er gjort er hva som gjorde det verdt å jobbe der, underbetalt og noen ganger dårlig behandlet. I starten jobbet jeg 16 timers dager i et halvt år, for å hjelpe en nystartet avdeling. Det var knallhardt, 3 eller var det 4 personer ble hentet av amulansen. Jeg lærte at det er viktig å være en hjelpende hand, så lenge man selv er i kontakt med eget følelseliv og spesielt følelsen av ære. Det er ikke sunt å jobbe på en slik måte.
I dag har er jeg i startgropen med et samarbeid mellom mitt eget firma og en tidligere kollega. Fra før var han konsulenten på hardware, og jeg gjorde software arbeidet. Denne gangen er han selgeren og jeg er web konsulenten. Jeg frykter store prosjekter hvor jeg må være konsulenten fra start til slutt. I større prosjekter hvor jeg skal starte, gjennomføre og avslutte er jeg ikke særlig flink, jeg tenker spesielt på et prosjekt for et lite firma som skulle forbinde hovedkontoret med 3 distriktkontorer. Jeg ble forespurt om å sette opp nettverket. Prosjektet var et enkelt prosjekt, lett å starte, lett å gjennomføre og vanskelig å avslutte. Det endte med at jeg måtte gi opp, og gi prosjektet til noen andre, jeg er absolutt ikke flink med avslutninger av prosjekt. God til å starte, å koordinere, ha kontroll, men ikke som konsulent fra a til å. Men så lenge man har kontroll på alle delene i et prosjekt er det greit, og det er det jeg holder på med nå.
Det beste er bare å være seg selv og gi verden det beste en har å gi, så vil vel verden også gi tilbake det beste til deg. Jeg giftet meg i september 2006, og skal samtidig bo og leve i Norge. Det er litt hardt for tiden siden jeg studerer Antropologi ved Universitetet i Bergen, og jeg er ikke ferdig enda. Men hun jeg er gift med er Kroatisk og har et barn fra forrige ekteskap, men for at vi skal kunne bo her må jeg ha ekstra inntekter. Jeg skulle ønske jeg kunne finne en IT avdeling som jeg kunne jobbe for i et par måneder, men jeg er vel ikke så attraktiv når jeg skal ha være borte fra Bergen i nesten hele Juli. Men jeg finner vel en manpower/adecco jobb.
Livet mitt lever jeg i stor grad alene, selv om jeg er gift. Jeg har ingen venner i Bergen, det har vært en ensom opplevelse å studere ved UIB. Det kan ha noe med at jeg er litt eldre enn de fleste studenter og at jeg ikke finner sosiale møter med studenter spesiellt givende. Verden har i den senere tid blitt betydelig en verden med en overflod av informasjon og for lite tid til å finne ut alt om en ting. Det har blitt for mange spesialister, så mange sjangere innenfor de enkleste ting. Det er blitt vanskelig å undersøke de autentiske kildene til informasjon, troverdighet har blitt svært utfordrende og likeledes annonymitet på internett. Tendensen til misbruk av religion og voldelig politikk har økt, man har godtatt at staten kan misbruke sin makt i større grad til at mennesker bryr seg. Jeg sier ikke at Norge er blant de værste, men Norge er den værste når det gjelder det å bli overvåket uansett hvor man går. Dette er ting som jeg har interesse for, om hvordan man blir inkludert i et fellesskap og tålmodigheten til å danne egne minner og rikt innhold i sitt liv uten å bli forsøplet av religion, utdannelsesystemet og kommersialisme. Jeg vet ikke hvilke ting jeg kommer til å skrive om, jeg tror det bestemmes av dagshumøret …
Jeg er nok en person som liker å skrive om meg selv. Biggo er et navn jeg kalte meg selv før jeg i det hele tatt kunne snakke ordentlig. 
Biggo
